Det er forstemmende å høre at meteren og munnbindet igjen må frem. De mange oppslagene i media om et gjenåpnet samfunn burde vært krydret med påminnelser om at viruset slett ikke er borte. Det er her fortsatt, og det trives der hvor vi legger mottiltakene til side.
Vi vet hvor smittsomt dette viruset er. Og vi vet hvor fort det brer seg. Det bryr seg ikke om R-tall, og det bør heller ikke vi gjøre. Én person kan gjerne smitte 10 og flere i løpet av en kveld på byen. Innen smittekilden er funnet, kan flere titalls være nye smittekilder.
Det er dette som er erfaringen denne høsten. Media, politikere og andre bommer når de snakker om «smittetrykket» i landet, i en by, i et tettsted. Det er på tide å henge bjella på katten: På denne festen, i dette lokalet, ved denne samlingen ble folk smittet. Utfordringen er lokal. Nå er det alle i Ålesund som får føle dette på kroppen, nå som kommunen har gjeninnført strenge koronatiltak. På kommunens hjemmeside kan du lese om hvordan du skal forholde deg og hva du må passe ekstra godt på både for selv å unngå smitte – og for å unngå at du smitter andre.
Om du er i tvil, går du ikke på den etterlengtede festen; du går til teststasjonen. Og innen du får bekreftet at du testet negativt, holder du deg for deg selv. Nok snakka.
Ansvaret ligger først og fremst hos den enkelte, også når kjørereglene strammes inn. Verktøyet kjenner vi godt: avstand, vask, avstand. Meteren og munnbind gjelder like mye nå som før mange av oss ble vaksinert.