Det tok oss gjerne en time hjemmefra Fjellgata til Ørskogfjellet på vinteren og våren, da skiturene gikk til Giskemonibba, Måslia eller løypene innover fjellet, mot Vaksvika, osv.
– Nå nærmer vi oss Skinstadreset, pleide fatter'n si, idet vi begynte bakken opp fra enden av Brusdalsvannet. Navnet lød fremmed og eksotisk, på linje med Malagahøyden, som han også ofte nevnte idet vi fôr forbi i svimlende 60 km/t.
I dag er Skinstadreset ett av flere naturreservat i områdene i og rundt Ålesund (etter opprettelsen av storkommunen i 2020 er området del av Ålesund). Statusen har det fått først og fremst på grunn av barlinden, som preger landskapet.
Det hendte forresten også at vi tok skituren fra Skinstadreset over fjellet til Emblem. Men da var det buss som gjalt; ingen parkering deromkring!
På bildet er vår Chevrolet, 34-modell stasjonsvogn, på vei vestover en vakker søndag i mars tidlig på 60-tallet – mot Skinstadreset etter endt skitur og solen rett i ansiktet. Vi ser antydning til teleløyse i grusen; asfalt hørte ingen steder hjemme øst for Spjelkavika.
Bildet under er generert fra hjemmesiden PeakVisor >>. Klikk på bildet og se om du kjenner igjen landskapet.
Comments